Hvis vi ser middels til store bedrifter i en sammenheng, så er det en kjent sak at fordelingen av sykmeldte arbeidstakere kontra de som er mere stabile som oftest følger den såkalte 10/80 % regelen. Det vil si at 10 prosent av arbeidsstokken står for 80 prosent av virksomhetens totale sykefravær. 90 % av alle arbeidstakere har i gjennomsnitt en fraværsdag pr. 6 måneder, mens de øvrige 10 prosentene av arbeidsstokken står for ca. 44 fraværsdager pr. 6 måneder.
En generalisering av sykefraværsordningen med tiltak rettet mot samtlige arbeidstakere vil derfor etter min mening ikke ha den ønskede effekt. Virksomhetens HR-avdeling bør derfor i større grad kartlegge hvem i bedriften som står for flesteparten av sykelønnsdagene og tilrettelegge arbeidsplassen/dagen på en så optimal måte som mulig.
I utgangspunket skulle en tro at samtlige virksomheter har godt innarbeidede rutiner for dette, men diverse arbeidslivsundersøkelser tilbakeviser dette. NAV arbeidslivssenter tilbyr blant annet kurset » hjelp til selvhjelpsprinsippet» Et kurs som kan belyse hva som bør gjøres for å høyne kvaliteten på sykefraværsoppfølgingen i virksomheten.
Når dette er gjort kan flere tiltak i regi av blant annet NAV bidra til at virksomheten oppnår tilnærmet maksimal effekt i arbeidet med å hindre økt sykefravær. Aktuelle tiltak kan da eksempelvis være:
- Gradert sykemelding
- Aktiv sykemelding
- Arbeidsplassvurdering ved fysio/ergoterapeut
- Hjelpemiddelsentralen
- Unntak fra arbeidsgiverperioden ved eksempelvis kronisk sykdom
- ”Raskere tilbake”