….jenta var 12 år gammel

…skolens storsjarmør driblet to motspillere og satte ballen utagbart til venstre for keeper

…jenta smilte og rødmet da skolens storsjarmør sendte henne sitt hviteste smil

– rødmende og knisende stakk jenta en lapp i hånda til storsjarmøren, – jeg elsker deg!!

Så sprang hun hjem…

forventningsfull, lykkelig og forelsket…

…jenta gråt, tårene sildret som små bekker nedover kinnene hennes

rommet ble låst, – på senga lå pistolen..

…jenta ble 12 år

Nylig skjøt 12 årige Meryem Søkmen fra Dogubayazit nær den Iranske grensen tre kuler i sitt eget hode etter at en lærer hadde snappet opp en lapp med påskriften «jeg elsker deg»  jentas far ble involvert, og tyrkiske medier mistenker nå at jenta ble presset til å begå selvmord.

Æresdrap blant Tyrkiske og Kurdiske fedre har blitt praktisert siden tidenes morgen, og selv i den moderne tid har æresdrap blitt nedprioritert og til dels støttet av tyrkisk politi og domstoler med den begrunnelse at familieforhold bør avklares internt.

Av medier og de eldre har  fedrene som oftest blitt fremstilt som helter i sitt forsøk på å gjenopprette familiens ”ære”, -døtrene og kvinnene er ikke ofre, men avskum som har skadet familien.

Denne oppfatningen begynner nå heldigvis å endre seg, godt støttet av EU-reformprosessen er straffen for dette under revurdering, og mediene omtaler også disse sakene i langt større grad.

Dette hindrer dessverre ikke Tyrkiske og Kurdiske fedre!

Tidligere betydde det ikke så mye om familien fikk blod på hendene av å slå i hjel sine egne døtre. Det økte mediefokuset bidrar bare til økt kreativitet med tanke på hvordan døden skal inntreffe, og det mistenkes nå at flere og flere æresdrap kamufleres som selvmord.

Jentene blir låst inne på sitt rom med beskjed om aldri å komme ut igjen. Rommet er allerede klargjort i form av en galge eller et skytevåpen, og jentene som er oppvokst og indoktrinert av denne kulturen vet alt for godt hva det betyr å kaste skam over familien, og ser derfor ingen annen utvei enn å begå selvmord. Familien ”slipper” på denne måten og få blod på hendene.

….for en verden

Hvis vi ser middels til store bedrifter i en sammenheng, så er det en kjent sak at fordelingen av sykmeldte arbeidstakere kontra de som er mere stabile  som oftest følger den såkalte 10/80 % regelen. Det vil si at 10 prosent av arbeidsstokken står for 80 prosent av virksomhetens totale sykefravær. 90 % av alle arbeidstakere har i gjennomsnitt en fraværsdag pr. 6 måneder, mens de øvrige 10 prosentene av arbeidsstokken står for ca. 44 fraværsdager pr. 6 måneder.

En generalisering av sykefraværsordningen med tiltak rettet mot samtlige arbeidstakere vil derfor etter min mening ikke ha den ønskede effekt. Virksomhetens HR-avdeling bør derfor i større grad kartlegge hvem i bedriften som står for flesteparten av sykelønnsdagene og tilrettelegge arbeidsplassen/dagen på en så optimal måte som mulig.

I utgangspunket skulle en tro at samtlige virksomheter har godt innarbeidede rutiner for dette, men diverse arbeidslivsundersøkelser tilbakeviser dette. NAV arbeidslivssenter tilbyr blant annet kurset » hjelp til selvhjelpsprinsippet» Et kurs som kan belyse hva som bør gjøres for å høyne kvaliteten på sykefraværsoppfølgingen i virksomheten.

Når dette er gjort kan flere tiltak i regi av blant annet NAV bidra til at virksomheten oppnår tilnærmet maksimal effekt i arbeidet med å hindre økt sykefravær. Aktuelle tiltak kan da eksempelvis være:

• Gradert sykemelding

• Aktiv sykemelding
• Arbeidsplassvurdering ved fysio/ergoterapeut
• Hjelpemiddelsentralen
• Unntak fra arbeidsgiverperioden ved eksempelvis kronisk sykdom
• ”Raskere tilbake”

I den påfølgende rettsaken etter Concorde havariet i 2000 kom en fransk jury til den konklusjon at Continental Airlines ikke hadde foretatt et tilfredsstillende vedlikehold av ett av sine fly. Ett av Continental Airlines fly hadde mistet en metallbit på rullebanen, og denne var etter alt å dømme hovedårsaken til at Concordeflyet tok fyr og deretter havarerte. I kjølvannet av dette er Continental Airlines og fem privatpersoner nå tiltalt for drap.

Min første tanke var at dette umulig kunne være rettferdig, og at en tiltale for uaktsomhet med påfølgende bøter ville vært mer logisk, men så dreier tankene mere mot de pårørendes synspunkt..

Deler av fly har løsnet før og dette vil også skje senere, men hvis vedlikeholdet er forsvarlig, – så skal vel strengt tatt dette ikke skje!! Hvor ofte har du sett løse gjenstander på rullebanen når ditt fly har taxet mot take off posisjon?

Løse flydeler har ingen ting på en rullebane å gjøre, – men drap?

Elleve personer er nå henrettet i Iran etter presidentvalget i fjor, – hva var deres forbrytelse?

…jo, bruken av en i utgangspunktet internasjonal menneskerett, – ytringsfriheten!!

Reelle beskyldninger om valgfusk kontra et økende håp om demokratisering av Iran drister ulike grupperinger til å ta i bruk det eneste våpen de kan i denne prosessen, men i Iran er ikke definisjonen av ytringsfrihet den samme som i den vestlige verden.

Vår definisjon er ”retten til fritt å gi uttrykk for meninger om politikk, religion, moral og alle andre forhold”.  Evelyn Beatrice Hall forklarer i sitt sitat i klarhet hvordan ytringsfriheten burde vært praktisert ”jeg forkaster det du sier, men jeg vil til døden forsvare din rett til å si det”

…i Iran forsvarer prestestyret til døden sin rett til å motsi deg.

Hvis det var min sønn…

…hvor meningsløst ville det ikke føltes å miste gutten min i det endeløse forsøket på å bekjempe Taliban -regimet og Al Qaida med sin stadige terror for å hindre et demokratisk styre i Afghanistan?

Krigen i Afghanistan ble startet den 7. oktober 2001 som et resultat av terrorangrepet mot World trade senter, og invasjonen lyktes til å begynne med i å fjerne Talibanregimet fra makten og å innføre et demokratisk styre i landet. Men siden invasjonens start har Taliban-regimet godt støttet av Al-Qaida sakte men sikkert igjen gjenvunnet sitt ry som terrorens ansikt.

Stadige trefninger med internasjonale styrker vitner om en høyst motivert motstand, og krigen har vel hittil vært mindre vellykket for å begrense Al-Qaidas trusselbilde.

Likevel har vi som en deltager i den NATO-ledede ISAF styrken en forpliktelse og et ansvar for å stå sammen og bekjempe terrortrusselen i denne for oss så fjerne delen av vår jord. Norske og internasjonale styrker gjør i denne forbindelse en glimrende jobb i et høyrisikoområde vel vitende om den risikoen de står overfor. Likevel velger de å kjempe for demokrati og bedrede levekår for mennesker vi andre til daglig ikke ofrer en tanke.

Vi vil oppleve flere smertefulle tap, – det er krigens sanne ansikt. Foreldre vil også senere føle en bunnløs sorg etter tapet av sine kjære, med tiden vil en erkjennelse av stolthet muligens trøste noe..

…hvis det var min sønn ville alt vært meningsløst

…læreren så strengt på han og sa, – du blir igjen etter skoletid og skriver ”jeg skal ikke kline tyggis under pulten flere ganger”. Dette skriver du 100 ganger på tavla formante fru Pettersen, og budskapet var like tindrende klart som sollyset ute denne deilige sommerdagen. Klokka ringte omsider, og mens vi gutta som vanlig etterlot pultene våre i et salig kaos og befant oss på løkka med fotballen et par minutter senere, så sto kompisen vår igjen med krittet i hånda, – skamfull og i visshet om at fotballen gikk fløyten og at vi lo på hans vegne…

I Saudi Arabia bør skoleelevene tenke seg om både to og tre ganger før de begår denne ”forferdelige” forbrytelsen, og for ikke å snakke om hvis de i villfarelsen glemmer å legge igjen mobiltelefonen hjemme før de går inn skoleporten. I Saudi Arabia gjør elevene det lurt i å ta av capsen, beholde tyggisen i munnen og rekke hånda pent i været før man stiller spørsmål til læreren..

I følge den Saudi Arabiske avisen Al-Watan kom en tretten år gammel jente i krangel med sin lærer etter å ha blitt oppdaget med sin mobiltelefon i skoletimen, og dette er i følge det Saudi Arabiske skoleverket strengt forbudt.

I stedet for å gjøre som fru Pettersen velger jentas lærer å rapportere dette til skolens ledelse, og jenta blir dermed idømt 90 piskeslag som straff!

Ulike menneskerettorganisasjoner har selvsagt reagert med avsky overfor denne meningsløse avstraffelsen, men Saudi Arabias islamske Sharia lover tillater pisking som straffeform for såkalte moralske overgrep, og jeg spør meg, – hva er moral?

Er det god moral at Saudi Arabiske myndigheter til stadighet mislykkes i å beskytte rettighetene til 14 millioner Saudi Arabiske kvinner, 8 millioner fremmedarbeidere og et par millioner med annen tro enn den korrekte religion?

Er det god moral å etterlate jenta skamfull med krittet isteden?

… er synlige arr et bevis på en bedre moralsk irettesetting enn klassekameratenes latter?